Hvem var Maria Montessori?

 
mariaM1.png
 
MariaM2.png
 
 

Maria Montessori ble født i Italia på midten av 1800-tallet og vokste opp i en middelklassefamilie i Roma. Som eneste barn i familien fikk hun anledning til skolegang. Hun ble Italia`s første kvinnelige lege.

I 1897 begynte hun å arbeide som frivillig, ved psykiatriske klinikken ved Romas Universitet. 

Her møtte hun først utviklingshemmede barn, som ble starten på hennes pedagogiske studier. Hun observere hvor understimulert barna var, og begynte deretter å jobbe for å stimulere dem faglig og sansemotorisk. 

I sitt arbeid hadde hun bl.a. kontakt med Itard og Seguin, som hadde utarbeidet materiell til sansestimulering av utviklingshemmede barn. 

I 1906 fikk hun ansvaret for barna i fattigkvarteret San Lorenzo i Roma. Her startet hun førskolen Casa dei Bambini (Barnas hus). 

Hun skrev : «Jeg har lykkes i å lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven... 

Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever.” (Montessori, Montessorimetoden 1909) 

Hun oppdaget hvordan barn selv søker etter kunnskap. og at ulik kunnskap kommer til ulik tid i barnas oppvekst (sensitive perioder).

Maria Montessori var en kvinne, som var forut for sin tid. Hun gikk sterkt inn for å opprette en pedagogisk vitenskap, noe som skulle lede til å oppdage barnets iboende muligheter og spesifikke behov. Hun så at det lå store ressurser skjult i det spirende menneskesinnet. Hvis barnet fra starten av ble tatt hånd om på en riktig måte, tilpasset barnets utviklingsnivå og behov, ville skjulte muligheter dyrkes frem og lede til en mer allsidig kunnskap og personlighetsutvikling.